Fra 1. mars 2026 gjelder SFS 2310 – en sentral særavtale som gir kommuner i KS-området mulighet til å inngå lokale avtaler om langvakter i helse- og omsorgstjenesten og barnevernstjenesten.
Avtalen gjør det enklere å etablere langvakter innenfor tydelige rammer. Men den betyr ikke at langvakter automatisk kan tas i bruk.
Før ordningen etableres, må arbeidsgiver og tillitsvalgte bli enige om hvordan den skal fungere lokalt.
I SFS 2310 er langvakter definert som vakter med alminnelig arbeidstid på mer enn 12,5 timer og til og med 15 timer.
Avtalen gjelder dermed ikke ordinære arbeidstidsordninger på inntil 12,5 timer som kan avtales etter andre bestemmelser i arbeidsmiljøloven.
SFS 2310 gjelder langvakter over 12,5 timer og til og med 15 timer i helse- og omsorgstjenesten og barnevernstjenesten i kommuner som omfattes av KS-området.
SFS 2310 setter de ytre rammene, men den enkelte kommune må inngå en lokal særavtale før ordningen kan brukes.
Det betyr at arbeidsgiver og hovedtillitsvalgte lokalt må bli enige om hvordan langvaktene skal organiseres innenfor rammene i den sentrale avtalen.
Før lokal særavtale inngås, skal partene også drøfte hvilke alternativer som skal finnes for medarbeidere som ikke ønsker å delta i en langvaktordning.
Start ikke med spørsmålet «Hvor lange vakter kan vi ha?». Start med hvilket behov dere forsøker å løse, og bruk den lokale avtaleprosessen til å vurdere om langvakter faktisk er riktig løsning.
Den lokale særavtalen kan åpne for alminnelig arbeidstid på inntil 15 timer i løpet av 24 timer.
Den totale sammenhengende vaktlengden, inkludert pauser, skal heller ikke overstige 15 timer.
Det kan også avtales alminnelig arbeidstid på inntil 60 timer i enkelte uker.
At avtalen åpner for disse yttergrensene, betyr likevel ikke at alle langvakter bør være 15 timer lange. Vaktlengden må vurderes ut fra behovet, arbeidsbelastningen og hva som er forsvarlig i den konkrete tjenesten.
Langvakter etter SFS 2310 bygger på at medarbeiderne skal ha reelle alternativer dersom de ikke ønsker å delta i ordningen.
Det er derfor viktig at frivilligheten ikke bare blir et spørsmål som stilles én gang ved oppstart. Arbeidsgiver bør også ha tydelige rutiner for hvordan ønsker om å gå inn i eller ut av ordningen håndteres.
Den lokale avtalen og arbeidsplanen bør gjøre rammene forståelige både for ledere, tillitsvalgte og medarbeidere.
En av de viktigste nyansene i SFS 2310 er at en avtalt arbeidstidsordning ikke automatisk er en forsvarlig arbeidstidsordning.
Arbeidsgiver har fortsatt ansvar for å vurdere blant annet arbeidsbelastning, helse, sikkerhet, pauser, hvile og kvaliteten på tjenestene.
Langvakter som fungerer godt i én avdeling, kan derfor være lite egnet i en annen.
SFS 2310 gir partene et avtalegrunnlag for langvakter. Den konkrete arbeidstidsordningen må fortsatt vurderes ut fra forholdene på arbeidsplassen.
Før langvakter innføres, bør lederen sammen med tillitsvalgte og andre relevante aktører kunne svare på noen grunnleggende spørsmål:
SFS 2310 gjør det altså mulig å bruke lengre vakter innenfor tydeligere rammer. Men den viktigste jobben skjer fortsatt lokalt: å finne en arbeidstidsordning som fungerer for både tjenesten og medarbeiderne.
I hovedguiden Langvakter i helse- og omsorgssektoren: Muligheter, rammer og risiko ser vi nærmere på blant annet pauser, hvile, belastning, risikovurdering og hvordan langvaktordningen bør følges opp over tid.