En pausebestemmelse har liten verdi dersom bemanningen gjør det umulig å ta pausen.
Det er kanskje det viktigste utgangspunktet når langvakter planlegges.
Jo lengre vakten er, desto viktigere blir muligheten for reell restitusjon underveis. Derfor stiller SFS 2310 tydelige krav både til hvor mye pause medarbeideren skal ha, og til at pausene faktisk lar seg gjennomføre.
For langvakter til og med 13,5 timer skal medarbeideren sikres minst 1,5 time pause i løpet av vakten.
Ved langvakter over 13,5 og til og med 15 timer skal medarbeideren sikres minst 2 timer pause.
Pausene inngår i arbeidstiden og skal fordeles på flere tidspunkt gjennom arbeidsdagen.
Til og med 13,5 timer: minst 1,5 time pause.
Over 13,5 og til og med 15 timer: minst 2 timer pause.
Den praktiske utfordringen er ikke først og fremst å skrive inn pause i arbeidsplanen. Den er å sørge for at noen faktisk kan overta oppgavene mens medarbeideren har pause.
Hvis alle på vakt er nødvendige for å opprettholde minimumsbemanningen gjennom hele dagen, kan det i praksis bli vanskelig å frigjøre én medarbeider til pause.
Derfor bør pauseavviklingen planlegges samtidig som bemanningen.
Spør blant annet:
Planlegg ikke først vakten og deretter pausene. Planlegg bemanning, arbeidsbelastning og pauser som én samlet arbeidstidsordning.
SFS 2310 legger opp til at pausene skal fordeles på flere tidspunkt gjennom vakten. Det er viktig fordi behovet for restitusjon oppstår gjennom hele arbeidsdagen.
I en lang arbeidsøkt kan det derfor være mer hensiktsmessig med flere tydelige pauseperioder enn å samle nesten all pausetiden i én lang pause.
Hvordan pausene bør fordeles, vil avhenge av arbeidsintensiteten og rytmen i tjenesten.
I noen avdelinger er belastningen høyest om morgenen og rundt måltider. Andre steder kan ettermiddagen eller kvelden være mest krevende. Pausene bør derfor tilpasses hvordan arbeidsdagen faktisk ser ut.
Det er forskjell på å være registrert med pause og å faktisk få hentet seg inn.
Hvis medarbeideren stadig blir avbrutt, må følge med på telefon, svare på alarmer eller være klar til å gå tilbake i arbeid umiddelbart, kan pausen gi mindre restitusjon enn planlagt.
Arbeidsgiver bør derfor også vurdere hvor og hvordan pausene kan gjennomføres.
Et egnet pauserom og tydelig avklaring av hvem som har ansvar mens medarbeideren har pause, kan være like viktig som selve antallet minutter.
KS' veileder understreker at en langvakt må organiseres med veksling mellom mer og mindre arbeidsintensive perioder. Målet er at den lange vakten ikke skal oppleves som to ordinære vakter lagt rett etter hverandre.
Hvis planlagte pauser ofte må utsettes, forkortes eller droppes, er det et viktig signal.
Det kan tyde på at bemanningen er for knapp, at arbeidsbelastningen er høyere enn forutsatt, eller at organiseringen av vakten ikke fungerer godt nok.
Pauseavvik bør derfor ikke bare løses der og da. De bør brukes som informasjon når langvaktordningen evalueres.
Det kan være nyttig å følge med på:
Muligheten til å gjennomføre pauser sier mye om hvor robust arbeidstidsordningen er.
Hvis ordningen bare fungerer når alle er på jobb, ingenting uforutsett skjer og arbeidsbelastningen er lav, kan den være sårbar i ordinær drift.
Derfor bør lederen spørre:
Har vi planlagt en langvakt som fungerer på en god dag – eller en langvakt som tåler en vanlig dag?
I hovedguiden Langvakter i helse- og omsorgssektoren: Muligheter, rammer og risiko ser vi på helheten – fra SFS 2310 og hviletid til forsvarlighet, risiko og evaluering av langvaktordningen.