Vi vet vi mangler sykepleiere. Likevel setter vi ofte opp turnuser der sykepleiere gjør oppgaver andre kunne utført. Hvordan går vi fra å snakke om oppgavedeling til å faktisk bemanne for det?
I en travel hverdag er det lett å tenke at "en kropp er en kropp". Men når vi planlegger bemanning, er det avgjørende å skille mellom hender og kompetanse. Hvis vi bruker sykepleierkompetansen til å smøre brødskiver eller rydde skyllerom, har vi skapt et kunstig kompetanseunderskudd.
Tradisjonell turnusplanlegging teller ofte antall ansatte på vakt. Moderne bemanningsstyring teller dekning av kompetansekrav.
For å lykkes med oppgavedeling, må turnussystemet ditt vite forskjellen. Du må kunne definere krav til hver vakt. For eksempel trenger vi 7 ansatte på en kvaldsvakt:
2 helsefagarbeidere med legemiddeldeelegasjon
3 assistenter med pleiekompetanse".
Når vi vet hvilken kompetanse vi trenger av hver stillingskategori blir det enklere å vite hvorfor vi trenger den kompetansen vi trenger på alle vakter. Basert på dette kan vi beregne om vi har tilstrekkelig antall kompetanse på de ulike kompetansenivåene i driften, eller om vi må legge en plan for rekruttering eller videreutdanning av ansatte.
Når dette ligger inne som harde krav i bemanningsplanen i en bemanningsplan i Dynamon, vil løsningen prioritere å sette riktig ansatt med riktig kompetanse på alle vakter. Dersom det mangler kompetanse vil dette vises som avvik. Ofte ser vi at Dynamon fordeler kompetansen på en optimalisert kompetanse, og det må legges inn fleksibilitet for å fordele for eksempel sykepleiere og helsefagarbeidere på bekostning av assistenter i pleien. Dette viser at det er fleksibilitet i bemanningen dersom bemanningen organisere riktig.
Dette tvinger frem en bevissthet om ressursbruk som er helt nødvendig i møte med fremtidens bemanningskrise.