En turnus kan se billig ut når den planlegges – og bli dyr når den tas i bruk.
På papiret kan bemanningen være innenfor budsjettet. Timene går opp, vaktene er fordelt og grunnturnusen ser økonomisk fornuftig ut.
Men det er først når turnusen møter arbeidshverdagen at vi ser hva bemanningen faktisk koster.
Når kostnaden ved en turnus vurderes, er det naturlig å se på bemanningen som er planlagt.
Men dersom planen er sårbar, kan det oppstå kostnader som ikke er like synlige i grunnturnusen.
Det kan for eksempel være:
En turnus som ser rimelig ut i planleggingsfasen, kan derfor få et helt annet kostnadsbilde gjennom turnusperioden.
Ikke vurder økonomien bare ut fra grunnturnusen. Se også på hvor sårbar planen er for fravær, endringer i bemanningsbehov og manglende kompetansedekning.
Kompetanse er en viktig del av økonomien.
Du kan for eksempel ha riktig antall medarbeidere på jobb, men likevel mangle den kompetansen som trengs på vakten.
Da kan resultatet bli at en ekstravakt må settes inn, en medarbeider må flyttes fra en annen avdeling eller at det må leies inn personell med riktig kompetanse.
På papiret var vakten fullt bemannet. I praksis måtte bemanningen suppleres.
Det viser hvorfor antall ansatte og kompetansebehov bør vurderes sammen allerede når turnusen planlegges.
En bemanningsplan som ikke tar høyde for hvilken kompetanse som må være tilgjengelig, kan skape ekstrakostnader selv om antallet medarbeidere ser riktig ut.
Overtid kan være nødvendig når det oppstår et særlig og tidsavgrenset behov.
Men dersom turnusen jevnlig er avhengig av overtid for å dekke det ordinære bemanningsbehovet, er det grunn til å se nærmere på selve planen.
Arbeidstilsynet understreker at overtid ikke skal være en fast ordning. Behovet skal være særlig og tidsavgrenset.
Overtid skal ikke gjennomføres som en fast ordning. Arbeidsgiver kan bruke overtid når det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov.
Kilde: Arbeidsmiljøloven § 10-6 og Arbeidstilsynets veiledning om overtid.
Det gjør overtid interessant også som et signal i evalueringen av turnusen: Hvis behovet stadig oppstår, kan det være verdt å undersøke om bemanningsbehovet, kompetansebehovet eller selve organiseringen av arbeidstiden bør vurderes på nytt.
En økonomisk bærekraftig turnus er derfor ikke nødvendigvis den som har lavest mulig kostnad i utgangspunktet.
Det handler også om hvor godt planen tåler den arbeidshverdagen den skal fungere i.
En mer robust plan kan for eksempel ta bedre høyde for variasjoner i bemanningsbehovet, sikre nødvendig kompetanse på riktige tidspunkter og redusere behovet for å reparere turnusen underveis.
Det betyr ikke at man skal bemanne for enhver tenkelig situasjon. Men det betyr at økonomiske vurderinger bør ta høyde for mer enn kostnaden man ser i selve grunnturnusen.
Se på planlagt og faktisk bemanning sammen. Ekstravakter, merarbeid, overtid og innleie kan gi viktig informasjon om hvor godt grunnturnusen er tilpasset det reelle behovet.
Spørsmålet er derfor ikke bare:
«Hva koster denne turnusen?»
Et minst like interessant spørsmål er:
«Hva kommer det til å koste å få denne turnusen til å fungere?»
Forskjellen mellom de to kan være betydelig.
En god økonomisk vurdering ser derfor på hele bildet: grunnbemanning, kompetanse, sårbarhet og kostnadene som oppstår når planen møter faktisk drift.
I hovedguiden «Hvordan bygger du en forsvarlig turnus?» ser vi økonomien i sammenheng med behov, bemanning og kompetanse, arbeidstid, faglig forsvarlige tjenester, medvirkning og dokumentasjon.