At en langvakt kan avtales, betyr ikke automatisk at den er forsvarlig.
Forsvarligheten må vurderes ut fra hvordan arbeidstidsordningen faktisk fungerer i den konkrete tjenesten.
Det betyr at lederen må se på mer enn antall timer i vakten. Arbeidsintensitet, pauser, hvile, kompetanse, risiko og pasient- og brukersikkerhet må vurderes samlet.
En langvakt på 12–15 timer kan oppleves svært forskjellig avhengig av hvilke oppgaver medarbeideren skal stå i.
Det er stor forskjell på en vakt med naturlige rolige perioder og en vakt med høy aktivitet, kontinuerlig årvåkenhet og krevende oppgaver gjennom store deler av arbeidsdagen.
Vurder derfor blant annet:
En 13-timers vakt kan fungere godt i én tjeneste og være lite egnet i en annen. Det er arbeidsinnholdet og belastningen over tid som må vurderes.
Tretti minutter på slutten av en lang arbeidsdag er ikke nødvendigvis det samme som tretti minutter i starten.
Derfor bør lederen se særskilt på hvilke oppgaver som utføres mot slutten av vakten.
Det kan for eksempel gjelde:
Dersom de mest krevende oppgavene ofte ligger sent i langvakten, bør dette inngå tydelig i forsvarlighetsvurderingen.
Planlagte pauser er en viktig del av vurderingen, men det avgjørende er om de faktisk kan gjennomføres.
Hvis pausene ofte blir avbrutt eller faller bort fordi bemanningen er for knapp, kan belastningen bli langt større enn det arbeidsplanen tilsier.
Se derfor på hvordan pauseavviklingen fungerer i ordinær drift – også når det er fravær eller uforutsette hendelser.
Forsvarlighet handler ikke bare om selve langvakten, men også om tiden før og etter.
En lang arbeidsøkt kombinert med kort hvile, flere vakter på rad eller andre belastende vaktkombinasjoner kan gi en helt annen totalbelastning enn én enkelt langvakt etterfulgt av god restitusjon.
Vurder derfor blant annet:
Vurder ikke langvakten isolert. Se på hele arbeidsperioden før og etter vakten for å forstå den samlede belastningen.
Noen tjenester har risikofaktorer som gjør lange vakter mer krevende.
Det kan blant annet være:
Slike forhold betyr ikke nødvendigvis at langvakter ikke kan brukes, men de må inngå i vurderingen av hvordan ordningen organiseres.
En arbeidstidsordning skal ikke bare fungere for medarbeiderne. Den må også støtte kvaliteten på tjenestene.
Spør derfor hvordan langvaktene påvirker kontinuitet, kompetanse og risikoen for feil eller uønskede hendelser gjennom hele vakten.
Færre vaktskifter kan være en fordel. Samtidig må gevinsten vurderes opp mot eventuell tretthet og redusert oppmerksomhet senere i arbeidsøkten.
En forsvarlighetsvurdering bør ikke bare gjøres før oppstart.
Når ordningen har vært i bruk en stund, bør lederen se på hva som faktisk skjer i praksis.
Følg for eksempel med på:
Tallene bør ses sammen med erfaringene fra medarbeidere, tillitsvalgte, verneombud og ledere.
En ordning som var forsvarlig ved oppstart, kan bli mindre egnet dersom bemanning, arbeidsbelastning eller andre forutsetninger endrer seg.
Før langvakter innføres eller videreføres, bør lederen kunne svare på:
Hvis disse spørsmålene er godt besvart, er det lettere å vurdere om langvakter er et egnet virkemiddel for akkurat den aktuelle tjenesten.
I hovedguiden Langvakter i helse- og omsorgssektoren: Muligheter, rammer og risiko ser vi på hele bildet – fra avtaleverk og pauser til hvile, målrettet bruk og evaluering over tid.