Hvordan vurderer du om langvakter er forsvarlige?

At en langvakt kan avtales, betyr ikke automatisk at den er forsvarlig.

Forsvarligheten må vurderes ut fra hvordan arbeidstidsordningen faktisk fungerer i den konkrete tjenesten.

Det betyr at lederen må se på mer enn antall timer i vakten. Arbeidsintensitet, pauser, hvile, kompetanse, risiko og pasient- og brukersikkerhet må vurderes samlet.

Start med arbeidsbelastningen

En langvakt på 12–15 timer kan oppleves svært forskjellig avhengig av hvilke oppgaver medarbeideren skal stå i.

Det er stor forskjell på en vakt med naturlige rolige perioder og en vakt med høy aktivitet, kontinuerlig årvåkenhet og krevende oppgaver gjennom store deler av arbeidsdagen.

Vurder derfor blant annet:

• hvor høy arbeidsintensiteten er gjennom vakten
• om belastningen varierer eller er konstant høy
• om medarbeideren kan få reelle pauser
• om det finnes oppgaver som krever særlig konsentrasjon eller presisjon
• om fysisk eller psykisk belastende arbeid skjer sent i vakten

Se særlig på slutten av vakten

Tretti minutter på slutten av en lang arbeidsdag er ikke nødvendigvis det samme som tretti minutter i starten.

Derfor bør lederen se særskilt på hvilke oppgaver som utføres mot slutten av vakten.

Det kan for eksempel gjelde:

• legemiddelhåndtering
• kliniske vurderinger
• overlevering av kritisk informasjon
• arbeid som krever høy oppmerksomhet
• håndtering av vold, trusler eller uforutsette hendelser

Dersom de mest krevende oppgavene ofte ligger sent i langvakten, bør dette inngå tydelig i forsvarlighetsvurderingen.

Pauser må fungere i praksis

Planlagte pauser er en viktig del av vurderingen, men det avgjørende er om de faktisk kan gjennomføres.

Hvis pausene ofte blir avbrutt eller faller bort fordi bemanningen er for knapp, kan belastningen bli langt større enn det arbeidsplanen tilsier.

Se derfor på hvordan pauseavviklingen fungerer i ordinær drift – også når det er fravær eller uforutsette hendelser.

Hvile mellom vaktene er en del av bildet

Forsvarlighet handler ikke bare om selve langvakten, men også om tiden før og etter.

En lang arbeidsøkt kombinert med kort hvile, flere vakter på rad eller andre belastende vaktkombinasjoner kan gi en helt annen totalbelastning enn én enkelt langvakt etterfulgt av god restitusjon.

Vurder derfor blant annet:

• hvor mye hvile medarbeideren får før vakten
• hvor mye hvile som følger etterpå
• om langvakten inngår i flere krevende vakter på rad
• om nattarbeid eller sein–tidlig-kombinasjoner inngår i samme arbeidsperiode
• om medarbeideren får tilstrekkelig sammenhengende fri over tid

Vurder risikoen i den konkrete tjenesten

Noen tjenester har risikofaktorer som gjør lange vakter mer krevende.

Det kan blant annet være:

• vold og trusler
• uforutsigbare akutte situasjoner
• behov for kontinuerlig årvåkenhet
• tunge fysiske arbeidsoppgaver
• komplekse pasient- eller brukerbehov
• lav bemanning eller begrensede muligheter for avlastning

Slike forhold betyr ikke nødvendigvis at langvakter ikke kan brukes, men de må inngå i vurderingen av hvordan ordningen organiseres.

Pasient- og brukersikkerhet må vurderes samtidig

En arbeidstidsordning skal ikke bare fungere for medarbeiderne. Den må også støtte kvaliteten på tjenestene.

Spør derfor hvordan langvaktene påvirker kontinuitet, kompetanse og risikoen for feil eller uønskede hendelser gjennom hele vakten.

Færre vaktskifter kan være en fordel. Samtidig må gevinsten vurderes opp mot eventuell tretthet og redusert oppmerksomhet senere i arbeidsøkten.

Bruk både data og erfaringer

En forsvarlighetsvurdering bør ikke bare gjøres før oppstart.

Når ordningen har vært i bruk en stund, bør lederen se på hva som faktisk skjer i praksis.

Følg for eksempel med på:

• sykefravær
• turnover
• overtid og ekstraarbeid
• pauseavvik
• avvik knyttet til kvalitet eller pasientsikkerhet
• hvordan medarbeiderne opplever belastningen

Tallene bør ses sammen med erfaringene fra medarbeidere, tillitsvalgte, verneombud og ledere.

Fem spørsmål før dere sier ja

Før langvakter innføres eller videreføres, bør lederen kunne svare på:

• Hva skal langvaktene løse?
• Er arbeidsbelastningen forsvarlig gjennom hele vakten?
• Kan pauser og hvile gjennomføres i praksis?
• Er risikoen for medarbeidere og pasienter vurdert?
• Har vi en plan for å følge opp hvordan ordningen faktisk fungerer?

Hvis disse spørsmålene er godt besvart, er det lettere å vurdere om langvakter er et egnet virkemiddel for akkurat den aktuelle tjenesten.