Hviletid mellom vakter: Slik lager du en bedre turnus

Den viktigste vakten i turnusen er kanskje den som ikke står i turnusen.

Når ledere planlegger turnus, brukes mye tid på bemanning, helgebelastning, årsverk og vaktlengder. Det er naturlig. Turnusen skal sikre at virksomheten har riktig bemanning til riktig tid.

Men tiden mellom vaktene er minst like viktig.

Hviletid er ikke «død tid» mellom to arbeidsøkter. Den skal gi medarbeiderne mulighet til søvn, restitusjon og et liv utenfor arbeidet før neste vakt starter.

Hva er hviletid?

Arbeidsmiljøloven skiller mellom daglig og ukentlig arbeidsfri.

• Daglig arbeidsfri: tiden mellom to hovedarbeidsperioder.
• Ukentlig arbeidsfri: en lengre sammenhengende friperiode i løpet av sju dager.

Hviletiden skal gi plass til blant annet søvn, fysisk og psykisk restitusjon, familieliv og nødvendige private gjøremål.

Derfor bør hviletid vurderes som en del av arbeidsmiljøet – ikke bare som en teknisk regel i turnusprogrammet.

Hva sier arbeidsmiljøloven § 10-8?

Hovedregelen er at arbeidstakeren skal ha:

• minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer
• minst 35 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av sju dager

Den ukentlige arbeidsfrie perioden skal så langt som mulig omfatte søndag.

I tariffbundne virksomheter kan arbeidsgiver og tillitsvalgte i enkelte tilfeller avtale kortere hvile. Slike unntak forutsetter blant annet at kravene til kompenserende hvile eller annet passende vern blir ivaretatt.

Ni timer mellom vaktene er ikke ni timer søvn

Det er lett å se på hviletid som et rent regnestykke.

Men hvis en kveldsvakt avsluttes klokken 22.00 og neste vakt starter klokken 07.00, skal de ni timene også romme hjemreise, mat, personlig hygiene, familieliv og reisen tilbake til jobb.

Den reelle tiden til søvn og restitusjon blir derfor betydelig kortere enn selve hvileperioden.

Det er en viktig grunn til at arbeidstidsordningen bør vurderes ut fra samlet belastning – ikke bare ut fra om den akkurat holder seg innenfor en avtalt grense.

Se særlig etter sein–tidlig-vakter

Kombinasjoner der en medarbeider går fra sein vakt til tidlig vakt neste dag, kan gi korte restitusjonsperioder.

Selv når en slik kombinasjon er tillatt etter gjeldende avtaleverk, bør lederen vurdere hvor ofte den oppstår og hvilken belastning den skaper over tid.

Se blant annet på:

• hvor mange sein–tidlig-kombinasjoner den enkelte har
• om flere korte hvileperioder kommer etter hverandre
• hvordan nattarbeid kombineres med andre vakter
• om enkelte medarbeidere får en større del av belastningen enn andre

Ikke vurder hviletiden isolert

Hviletid bør ses i sammenheng med resten av arbeidstidsordningen.

Vurder blant annet:

• vaktlengde
• nattarbeid
• helgearbeid
• antall vakter på rad
• overtid og ekstravakter
• pauser
• arbeidsintensitet
• samlet belastning gjennom turnusperioden

En lang vakt etterfulgt av god restitusjon kan gi en annen belastning enn flere kortere vakter med knappe hvileperioder mellom.

Hvordan kvalitetssikrer du hviletiden?

Før turnusen godkjennes, bør lederen kontrollere mer enn bare om systemet viser grønt.

Still blant annet disse spørsmålene:

• Får alle medarbeidere den daglige hvilen de skal ha?
• Er eventuelle unntak avtalt og dokumentert?
• Er kompenserende hvile planlagt der det kreves?
• Har medarbeiderne tilstrekkelig ukentlig arbeidsfri?
• Finnes det unødvendige sein–tidlig-kombinasjoner?
• Er belastningen rimelig fordelt gjennom turnusperioden?
• Vil denne arbeidstidsordningen være bærekraftig over tid?

Følg med på hva som skjer etter publisering

Hviletidsplanleggingen bør også evalueres når turnusen er tatt i bruk.

Følg blant annet med på:

• brudd eller avvik knyttet til hviletid
• overtid og ekstravakter
• manuelle endringer i turnusen
• sykefravær
• medarbeidernes erfaringer
• avvik og hendelser knyttet til kvalitet og sikkerhet

Hvis en turnus stadig må repareres med ekstravakter eller endringer som reduserer hviletiden, kan det være et tegn på at grunnplanen bør vurderes på nytt.

Hviletid er en del av en god turnus

Den enkleste måten å lage en turnus på er å fylle alle vaktene.

Den bedre måten er å planlegge både arbeid og restitusjon.

En god turnus handler derfor ikke bare om hvor mange timer medarbeiderne arbeider. Den handler også om hvor mye tid de får til å hente seg inn mellom dem.