Når budsjettet sprekker: Hva er egentlig en «nødturnus»?

Når merforbruket løper løpsk og vikarutgiftene spiser opp handlingsrommet, er det ofte et signal om at kartet ikke lenger stemmer med terrenget. Vi ser ofte at turnuser som ikke er oppdatert eller justert på flere år, skaper strukturelle problemer som ikke kan løses med småjusteringer.

Tegnene på at turnusen er ute av kontroll

Før man vurderer drastiske tiltak, er det avgjørende å analysere hvor skoen trykker. Ofte ser vi at et høyt sykefravær kombinert med mye overtid og forskyvninger hos en liten gruppe ansatte driver kostnadene opp. Manglende korrelasjon mellom bemanningsplanen og det faktiske behovet er en klassisk driver for underskudd.

For å få kontroll på tallene, kan det være lurt å ta et dypdykk ned i følgende data for de siste 12 måneder:

• Lag en liste over de 10 ansatte med mest overtidsutbetaling 

• Lag en liste over de 10 ansatte med mest utbetalt forskyvningstillegg
• De 10 ansatte med høyest sykefravær 

Denne analysen vil først og fremst gi deg innsikt som du kan, basert på din unike kompetanse på egen drift, fortelle deg hvordan du disponerer de ansatte.

Ved å analysere disse parameterene vil du få innsikt i om en ansatt som har hatt mye overtid og blitt forskjøvet mye også har høyt sykefravær. Dette er en indikasjon for at belastningen har vært for høy på enkeltansatte.

Hva innebærer en omstillingsturnus?

En «nødturnus» eller omstillingsturnus er et midlertidig tiltak – ofte over 12 uker – med ett hovedmål: Å bremse et akutt økonomisk underskudd.

I motsetning til en ordinær turnusprosess, hvor individuelle ønsker og fleksibilitet vektlegges høyt, må en omstillingsturnus prioritere den faktiske bemanningsplanen og faglig forsvarlighet. Dette kan innebære:

• Strengere styring av når ferie og fridager kan avvikles.
• Endring i helgefrekvens eller bruk av langvakter for å dekke opp helger med egne ansatte.
• At ansatte må påregne å jobbe på tvers av avdelinger eller med nye team.

I hovedsak innebærer en nødturnus at det trekkes i "nødbremsen" og innskrenker både fleksibiliteten og handlingsrommet for ansatte og ledere for å sikre faglig forsvarlighet i driften mens det undersøkes hvilke endringer som må innføres på lengre sikt for å stabilisere den økonomiske driften.

Samspillet med tillitsvalgte er nøkkelen

Å stramme inn på fleksibiliteten krever mot, men det krever først og fremst god forankring. Tillitsvalgte (HTV/TV) må involveres tidlig for å forstå alvoret i situasjonen, og det må kommuniseres med de ansatte slik at de forstår hvorfor de tiltak som iverksettes må iverksettes.

Når man må prioritere økonomi og lovverk foran individuelle preferanser, er transparens avgjørende. En midlertidig periode med stram styring kan være det som skal til for å «nullstille» driften, slik at man i neste omgang kan bygge en bærekraftig turnus med større rom for medvirkning.