Langvakter i helg: Løsning på bemanningskrisen eller en ny risiko?

Langvakter kan være et godt grep for å få helgene til å gå opp, men de bør ikke innføres bare fordi regnestykket ser riktig ut. Her ser vi på hva som bør vurderes før langvakter blir en del av turnusen – både av hensyn til drift, faglig forsvarlighet og ansatte.

Å få helgene til å gå opp er en kjent utfordring i mange turnuser. Det skal være nok folk på jobb, riktig kompetanse må være til stede, og bemanningen skal være forsvarlig gjennom hele vakten. Samtidig skal turnusen ta hensyn til lovverk, avtaler, arbeidsbelastning og ansattes behov for forutsigbarhet.

Derfor vurderer mange virksomheter langvakter som et grep i helgebemanningen. For noen kan det være en god løsning. For andre kan det skape nye utfordringer hvis ordningen ikke vurderes grundig nok før den innføres.

Langvakter handler ikke bare om å få turnusen til å gå opp på papiret. De må også fungere i praksis, både for driften, for faglig forsvarlighet og for de ansatte som skal stå i vaktene over tid.

Bytteforholdet: færre oppmøter, lengre vakter

Prinsippet bak langvakter er enkelt: Når en ansatt jobber en lengre vakt, kan behovet for flere separate oppmøter reduseres. I noen turnuser kan én langvakt dekke det som ellers ville vært én dagvakt og én kveldsvakt.

Det kan gjøre det lettere å dekke helgene med færre personer på vaktlisten. Det kan også gi mulighet til å redusere helgefrekvensen for ansatte, for eksempel fra hver tredje til hver fjerde helg, eller fra hver andre til hver tredje helg.

For mange ansatte er færre arbeidshelger en viktig gevinst. For avdelingen kan færre vaktskifter gi bedre kontinuitet, mer ro og færre overganger gjennom dagen.

Men gevinsten kommer ikke uten en kostnad. Når vaktene blir lengre, øker også belastningen per vakt. Derfor må langvakter vurderes som mer enn et matematisk grep.

Belastningen må tåle vakten

En langvakt på 12–14 timer er noe annet enn en ordinær dag- eller kveldsvakt. Det krever at arbeidsoppgavene, tempoet, bemanningen og ansvarsfordelingen er tilpasset at ansatte er på jobb over lengre tid.

Det er stor forskjell på avdelinger. Noen steder kan arbeidsdagen ha en rytme som gjør langvakter mulig. Andre steder kan belastningen være for høy, oppgavene for krevende eller ansvaret for tungt til at lange vakter er forsvarlig over tid.

Før langvakter innføres, bør man derfor se nøye på hva ansatte faktisk skal stå i gjennom hele vakten. Er det rom for reelle pauser? Er kompetansen godt nok fordelt? Er det perioder med særlig høy belastning? Er det faglig forsvarlig at samme person står i ansvaret så lenge?

Dette kan ikke vurderes ut fra turnusplanen alene. Det må vurderes ut fra driften slik den faktisk er.

Hviletid må planlegges inn i turnusen

Langvakter må også vurderes opp mot kravene til hviletid.

Hovedregelen er at arbeidstaker skal ha 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer. I langvaktordninger kan det i noen tilfeller avtales kortere hvile mellom vaktene, men da må den tapte hviletiden kompenseres.

Det betyr at hviletiden ikke forsvinner fra regnestykket. Den må hentes inn igjen.

Dette er særlig viktig i helger der vaktene ligger tett. Hvis en ansatt går kveldsvakt fredag og deretter langvakt lørdag og søndag, kan det bli krevende å få nok hvile mellom vaktene.

Man kan forsøke å løse det ved å la ansatte gå tidligere hjem fredag kveld, slik at de får nok hvile før langvakten lørdag. Man kan også la langvakten lørdag starte senere. Men begge deler kan skape nye utfordringer i driften.

Hvis noen går hjem tidligere fredag kveld, kan bemanningen bli sårbar på kvelden. Hvis langvakten starter senere lørdag eller søndag morgen, kan bemanningen bli sårbar på morgenen.

Derfor handler kompenserende hvile ikke bare om å oppfylle et lovkrav. Det handler også om å forstå hvordan én justering i turnusen påvirker resten av planen.

Når langvakter vurderes, bør man derfor ikke bare spørre om helgen går opp. Man bør også spørre:

• Får ansatte nok hvile mellom vaktene?
• Hvor må eventuell tapt hviletid kompenseres?
• Skaper kompenserende hvile nye hull i bemanningen?
• Flyttes problemet til fredag kveld eller til morgen- og kveldsvaktene lørdag og søndag?
• Tåler driften de friperiodene som må legges inn etterpå?

Langvakter kan være et godt grep, men de må planlegges slik at hviletid, belastning og bemanning henger sammen.

Det er ikke sikkert at alle kan gå langvakter

En annen utfordring er at flere ansatte kan ønske langvakter enn det driften faktisk tåler. Det betyr ikke at ønskene er urimelige, men det betyr at ordningen må vurderes som en del av helheten.

Hvis for mange går langvakter, kan det påvirke oppgavefordeling, kompetansedekning, fleksibilitet og belastning i resten av turnusen. Det kan også gjøre det vanskeligere å dekke fravær eller sikre riktig kompetanse på alle deler av helgen.

Derfor bør spørsmålet ikke bare være hvem som ønsker langvakter. Spørsmålet bør også være hvor mange langvakter driften tåler, hvor de gir best effekt, og hvordan de påvirker resten av turnusen.

Hva bør være på plass før langvakter innføres?

Langvakter bør forankres, visualiseres og testes før de eventuelt blir en fast ordning. Det er særlig noen spørsmål det er viktig å avklare.

Hvem ønsker langvakter?

Start med å kartlegge hvem som faktisk ønsker å jobbe lange vakter, og hvem som ønsker eller trenger ordinære vakter. Langvakter passer ikke for alle, og bør ikke behandles som én løsning for hele personalgruppen.

Hvordan vil turnusen faktisk se ut?

Det er viktig å vise konkrete turnusforslag før ordningen innføres. Ansatte bør få se hvordan langvakter påvirker helgefrekvens, friperioder, ukerytme og belastning over tid.

Det som ser bra ut som prinsipp, kan oppleves annerledes når det vises i en faktisk turnus.

Er ordningen faglig forsvarlig?

Det må gjøres en grundig vurdering av arbeidsoppgaver, ansvar, tempo, pauser og kompetanse. Langvakter kan ikke bare vurderes ut fra om bemanningstallene går opp. De må vurderes ut fra hva ansatte faktisk skal gjøre gjennom hele vakten.

Bør ordningen testes først?

Det kan være klokt å starte med en avgrenset pilotperiode. Da får både ledelse, ansatte og tillitsvalgte erfaring med hvordan ordningen fungerer i praksis, før den eventuelt gjøres permanent.

En pilot bør ha tydelige rammer. Partene bør vite hva som skal testes, hvor lenge testen skal vare, og hvordan erfaringene skal vurderes etterpå.

Hvordan skal ordningen evalueres?

Før pilotperioden starter, bør det være klart hva som skal evalueres. Det kan være sykefravær, arbeidsbelastning, kvalitet, kontinuitet, bruk av ekstravakter, ansattes erfaringer og lederens vurdering av om turnusen er blitt mer robust.

Uten evaluering er det vanskelig å vite om langvaktene faktisk løste problemet, eller bare flyttet det til et annet sted.

Et godt grep når det brukes riktig

Langvakter kan være et godt grep i helgebemanningen. De kan redusere antall oppmøter, gi færre arbeidshelger, skape bedre kontinuitet og gjøre det lettere å dekke vakter med riktig kompetanse.

Men langvakter er ikke en universalløsning. De fungerer best når de bygger på god innsikt i drift, kompetanse, belastning og ansattes behov.

Derfor bør spørsmålet ikke bare være om langvakter kan få helgene til å gå opp.

Spørsmålet bør også være hva som kreves for at langvakter skal fungere godt over tid.