1 min read
Hva er forskjellen på informasjon, drøfting og avtale?
Innledning
2 min lesetid
Hilde Ulvik Hordnes
september 3, 2026
Innledning
Uenighet mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte er ikke nødvendigvis et tegn på at turnusprosessen har mislyktes. Partene har ulike roller og kan legge ulik vekt på hensynene som skal ivaretas.
Tillitsvalgte skal representere arbeidstakernes interesser. Arbeidsgiver skal samtidig sikre drift, kompetanse, økonomi og faglig forsvarlige tjenester. Det betyr at partene kan være enige om utfordringen, men likevel mene forskjellige ting om hvilken løsning som er best.
Når en diskusjon låser seg, er det nyttig å gå tilbake og avklare hva uenigheten egentlig gjelder.
Er partene uenige om faktagrunnlaget? Er de enige om behovet, men uenige om løsningen? Eller handler uenigheten om hvilke rammer arbeidsgiver kan beslutte innenfor og hvilke løsninger som krever en avtale?
Det kan være nyttig å spørre:
Partene trenger ikke være enige om løsningen for å ha en felles forståelse av hva de er uenige om. En presis beskrivelse av uenigheten gjør det lettere å vurdere veien videre.
Et viktig spørsmål er om saken gjelder noe arbeidsgiver kan beslutte innenfor styringsretten, eller om løsningen er avhengig av en avtale med de tillitsvalgte.
Drøfting innebærer ikke nødvendigvis at partene må bli enige. Arbeidsgiver kan i mange tilfeller fastsette en arbeidsplan selv om de tillitsvalgte er uenige, så lenge beslutningen ligger innenfor gjeldende lov- og avtaleverk.
Dersom turnusen derimot er avhengig av en særskilt avtale som en av partene ikke ønsker å inngå, må løsningen enten endres eller gjennomføres innenfor de ordinære rammene.
Partene kan være uenige etter en drøfting uten at det nødvendigvis stopper arbeidsplanen. Hvis løsningen krever en avtale, må partene derimot faktisk bli enige før den kan brukes.
Når partene står langt fra hverandre, kan det være nyttig å gå tilbake til utgangspunktet: Hva er det turnusen skal løse?
Hvis driftsbehov, kompetansebehov, arbeidsbelastning og rammer er tydelige, blir det lettere å vurdere om det finnes andre løsninger som ivaretar de viktigste hensynene.
Det kan for eksempel være aktuelt å se på andre vaktlengder, endrede tidspunkter, en annen helgefordeling, overlappende vakter eller en annen fordeling av kompetanse.
Poenget er ikke å lete etter kompromiss for enhver pris. Målet er å undersøke om det finnes et reelt alternativ som partene ikke har vurdert godt nok.
Dersom partene fortsatt er uenige, bør det dokumenteres tydelig hva uenigheten gjelder, hvilke alternativer som er vurdert og hvilke innspill som er kommet frem.
Det bør også fremgå hvordan arbeidsgiver har vurdert innspillene dersom beslutningen til slutt tas innenfor arbeidsgivers beslutningsmyndighet.
God dokumentasjon handler ikke om å «vinne» en uenighet. Den gjør prosessen etterprøvbar og gir et bedre grunnlag for senere evaluering.
Beskriv uenigheten så konkret som mulig: Hva er partene enige om, hva er de uenige om, hvilke alternativer er vurdert, og hva må skje videre? Det gjør det lettere å fortsette samarbeidet selv når partene ikke lander på samme løsning.
Et godt samarbeid betyr ikke at arbeidsgiver og tillitsvalgte alltid mener det samme. Det betyr at uenighet kan håndteres på en tydelig, saklig og respektfull måte.
Når partene kjenner rollene sine, har et felles faktagrunnlag og vet hvilke spørsmål som krever drøfting eller avtale, blir det også lettere å være uenige uten at hele prosessen stopper opp.
Målet er ikke å unngå all uenighet, men å ha en prosess som gjør det mulig å komme videre når uenigheten oppstår.
I hovedguiden Hvordan får du til et godt samarbeid med tillitsvalgte i turnusprosessen? ser vi nærmere på tidlig involvering, roller, drøfting, avtaler, uenighet, dokumentasjon og evaluering gjennom hele turnusprosessen.
1 min read
De fleste konflikter om turnus handler ikke om én enkelt vakt.
1 min read
Når turnusen er ferdig, er det lett å se resultatet.