Hvordan vurderer du om individuelle tilpasninger fordeler belastningen rettferdig?

Individuelle tilpasninger kan være viktige for den enkelte medarbeider. Samtidig påvirker de ofte hvordan helger, netter, sein–tidlig-kombinasjoner og andre belastende vakter fordeles i resten av turnusen.

Derfor er ikke spørsmålet bare om en tilpasning kan gjennomføres. Det er også relevant å spørre hvordan den påvirker resten av laget over tid.

Rettferdig betyr ikke nødvendigvis likt

Medarbeidere kan ha ulike behov, og det kan være gode grunner til at turnusen ikke ser helt lik ut for alle.

Rettferdighet handler derfor ikke nødvendigvis om at alle skal ha identiske vakter eller få nøyaktig like mange ønsker innfridd. Det handler også om at vurderingene bygger på tydelige prinsipper, og at belastningen ikke systematisk faller på de samme medarbeiderne.

Se på mønstrene – ikke bare enkeltsakene

Det kan være vanskelig å vurdere konsekvensene av individuelle tilpasninger ved å se på én vakt eller én uke om gangen.

Over tid kan det derfor være nyttig å undersøke:

• hvem som arbeider flest helger
• hvem som får flest nattevakter
• hvordan sein–tidlig-kombinasjoner fordeles
• hvem som får flest av sine ønsker innfridd
• om enkelte medarbeidere ofte dekker vaktene andre fritas fra
• om noen individuelle ordninger skaper gjentakende behov for ekstravakter eller overtid

Slike mønstre kan være vanskelige å oppdage uten et godt faktagrunnlag.

Bruk felles prinsipper

Det blir enklere å gjøre konsekvente vurderinger når avdelingen på forhånd har diskutert hvilke prinsipper som skal gjelde.

Det kan for eksempel være prinsipper for:

• helgebelastning
• nattevakter
• ferie og høytider
• belastende vaktkombinasjoner
• hvordan medarbeiderønsker prioriteres
• hvordan midlertidige tilpasninger følges opp

Felles prinsipper betyr ikke at alle situasjoner skal behandles likt. De gir et utgangspunkt som gjør det lettere å forklare hvorfor ulike behov og ønsker vurderes forskjellig.

Data kan gjøre konsekvensene synlige

I en kompleks turnus er det vanskelig å holde oversikt over alle konsekvensene manuelt.

Data kan derfor brukes til å se hvordan vakter, ønsker og belastning faktisk fordeles over tid. Det gir et bedre grunnlag for å vurdere om en løsning som fungerer godt for én medarbeider, får utilsiktede konsekvenser for andre.

Poenget er ikke å redusere turnusarbeidet til et regnestykke. Dataene skal støtte lederens vurdering – ikke erstatte den.

Se også på hva tilpasningen gjør med driften

En individuell ordning kan også påvirke mer enn bare fordelingen mellom medarbeiderne.

Hvis den gjør enkelte vakter vanskeligere å bemanne, svekker kompetansedekningen eller skaper gjentakende behov for ekstra kapasitet, bør dette inngå i helhetsvurderingen.

En god vurdering ser derfor både på behovet til den enkelte, belastningen for kollegene og hva løsningen betyr for turnusen som helhet.