Hvordan kan vaktlengder tilpasses bemanningsbehovet?

Når behovet varierer gjennom døgnet, trenger heller ikke alle vakter å ha samme lengde eller starte på samme tidspunkt.

Tradisjonelle dag-, kveld- og nattevakter gir en tydelig struktur. Men behovet i tjenesten følger ikke nødvendigvis de samme grensene. Det kan være perioder med høy aktivitet der flere medarbeidere eller bestemt kompetanse trengs samtidig, og andre perioder der behovet er lavere.

Da kan vaktlengde og plassering av vaktene være en del av verktøykassen når bemanningen skal tilpasses behovet.

Start med behovet – ikke med vaktlengden

Spørsmålet bør ikke først være om vaktene skal være 7,5, 10 eller 12 timer. Først må man vite hva bemanningsplanen skal løse.

Når er arbeidsbelastningen størst? Når trenger tjenesten flest medarbeidere? Når må bestemt kompetanse være tilgjengelig? Og er det perioder gjennom døgnet der flere krevende oppgaver skjer samtidig?

Når dette bildet er tydelig, kan man vurdere hvilke vakter og starttidspunkt som best støtter behovet.

Kortere vakter kan styrke bemanningen når behovet er størst

Noen ganger er det bare i deler av dagen at bemanningsbehovet er spesielt høyt. Da kan en kortere vakt eller et forskjøvet starttidspunkt bidra til å styrke bemanningen akkurat i denne perioden, uten at den samme bemanningen må opprettholdes gjennom hele vaktskiftet.

Det kan for eksempel være aktuelt når mange oppgaver skal løses samtidig på morgenen eller ettermiddagen, eller når det er behov for ekstra kompetanse i en avgrenset periode.

På samme måte kan overlapp mellom vakter brukes bevisst dersom det er bestemte tidspunkter der arbeidsbelastningen eller behovet for informasjonsutveksling er større.

Lengre vakter kan være hensiktsmessige i noen situasjoner

Lengre vakter kan i enkelte tjenester bidra til færre vaktskifter og større kontinuitet gjennom dagen. Samtidig må lengden på vaktene alltid vurderes opp mot arbeidsbelastningen, muligheten for pauser og restitusjon og den samlede arbeidstidsordningen.

En løsning som fungerer godt i én avdeling, trenger derfor ikke være riktig i en annen. Arbeidets art, belastningen gjennom vakten og behovene i tjenesten må inngå i vurderingen.

Det finnes ikke én riktig vaktlengde

Poenget er ikke at korte vakter alltid er bedre enn lange vakter – eller omvendt.

Det interessante spørsmålet er om vaktstrukturen gjør det mulig å ha riktig antall medarbeidere og riktig kompetanse tilgjengelig når behovet oppstår, samtidig som arbeidstidsordningen er forsvarlig for dem som skal jobbe den.

En god bemanningsplan kan derfor også utfordre etablerte vaktmønstre. Hvis behovet ikke følger de tradisjonelle skiftene, er det verdt å spørre om vaktene alltid bør gjøre det.